Helse og
omsorgdepartementet melder at det skal det settes i gang med et
nytt utredningsprosjekt av pasienter som har helseplager fra
amalgam. Prosjektet kalles: ”utprøvende behandling ved
eventuell mistanke om bivirkninger fra amalgam”
Pressemeldingen kom dagen
etter at Jon Jæger Gåsvatn (FrP) fremsatte spørsmål om
Bivirkningsgruppens habilitet i Stortinget.
|
Jon Jæger Gåsvatn Stiller
spørsmål om
Bivirkningsgruppens hablitet. |
- På de 16 årene
Bivirkningsgruppen for odontologiske
biomaterialer (BVG) har eksistert har 600-700 pasienter blitt
undersøkt uten at noen har fått diagnosen amalgamforgiftning.
Selv om kvikksølvkonsentrasjonen i blod og urin hos disse
pasientene er innenfor referanseområdet, vil statsråden utelukke
at mange av disse pasientene har helseplager som følge av kvikksølv
i
kroppen, og mener statsråden at BVG utfører et uhildet
utredningsarbeid som sikrer disse pasientene nødvendig
helsehjelp?
Begrunner spørsmålet
med:
- I over 20 år har det vært
fokus på eventuelle helseplager som følge av forgiftning fra
kvikksølv i amalgamfyllinger. Bivirkningsgruppen for
odontologiske biomaterialer (BVG) ble opprettet i 1993. BVG ble
evaluert i 2006. Pasienter som
henvises til Bivirkningsnemda er utredet av lege og tannlege.
Gjennom blod og urinprøver måles kvikksølvkonsentrasjonen i
disse kroppsvæskene. Resultatene vurderes mot et referanseområde
fastsatt ut fra gjennomsnittsverdier i en normal populasjon.
Bivirkningsnemda synes å ha et sterkere fokus på allergiske
reaksjoner enn på toksikologi. Det har etter hvert utviklet seg
til et anstrengt forhold mellom pasientorganisasjonen Forbundet
tenner og helse og Bivirkningsnemda. Pasienter med helseplager
opplever at de ikke blir tatt på alvor og det stilles spørsmål
om BVG sin integritet på bakgrunn av BVG sin kobling mot
Tannlegeforeningen og amalgamindustrien.
Dagen etter kom
pressemeldingen fra Helse og omsorgdepartementet:
-Tannleger, fastleger og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide
om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger etter
tannbehandling. – Målet er bedre helse og livskvalitet til
personer med helseproblemer knyttet til bruk av amalgam, sier
helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Helsedirektoratet fikk i
april i år oppdrag av helse- og omsorgsdepartementet om å foreslå
en skisse til et samarbeidsprosjekt om utprøvende behandling av
pasienter ved mistanke om bivirkninger av amalgam. Nå er denne
klar.
– Målet med prosjektet
er at personer som knytter sine helseproblemer til amalgam skal få
bedre helse og livskvalitet, sier helse- og omsorgsminister
Anne-Grete Strøm-Erichsen.
|
Helseministeren ser på
effekt av
behandling.
Foto: Torgeir Haugaard
|
Ser på effekt av
behandling
Prosjektet
Helsedirektoratet skisserer vil også undersøke effekten av
forskjellige behandlinger ved mistanke om helseplager på grunn av
tannbehandlingsmaterialer.
– Vi håper dette vil
kunne gi svar på en eventuell årsakssammenheng og effekt av
forskjellige behandlinger når det er mistanke om helseplager på
grunn av amalgam, sier Strøm-Erichsen.
Kaller prosjektet et unikt
Statsråden understreker
at dette i internasjonal sammenheng er et unikt prosjekt, som vil
strekke seg over sju-åtte år.
Helse- og omsorgsdepartementet vil over nyttår gi
Helsedirektoratet nærmere svar på videre planlegging og
organisering. Departementets siktemål er at prosjektet kan starte
med pasientbehandling i løpet av 2011.
På spørsmål om habilitet har statsråden selvsagt unngått å
svare på.
Fra den dagen Bivirkningsgruppen har blitt
opprettett har det blitt brukt minst 100 millioner til utredning
av amalgampasienter. Ikke
en eneste amalgampasient har fått godkjent diagnose av kvikksølvforgiftet
av amalgam. Det nye prosjektet er estimert til å koste 33 mill.
kroner, og de endelige resultatene
skal legges fram i 2018-2019.
For både pasientene og helsepersonell skulle man tro at det mest
nødvendige var å få stilt diagnose. Diagnosen er jo helt
elementært for en videre behandling og rettigheter innenfor
helsesystemet. Man kan jo undre seg hvorfor det skal være mer
problematisk å stille denne pasientgruppen enn for
andre sykdommer.
Hvis vi ser på det nye
utvalgets sammensetnig, som i hovedsak består av tannleger, kan
forklaringen være. Helsedirektoratet ønsker ikke den negative fokus på
bruken av amalgam som en diagnose vil gi.
Bjørnar Bendiksen |
